Elektronparbinding - elevøvelse

Line Eriksen Ertzgaard

Åssiden VGS

26.Oktober

Hensikten med dette forsøket var å bruke en tabell og molekylbyggesett for å repetere bakgrunnsstoff og skrivemåte for elektronparbindinger

Bakgrunnsteori:

Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne, og rundt kjernen kretser det negativt ladde elektroner. Et molekyl består av flere atomer. Når det kommer til bindingstyper  vil det si at en enkel elektronparbinding er når det kun er en binding mellom hvert av atomene, som for eksempel vann, en dobbel elektronparbinding er når det er to bindinger mellom hvert av atomene, som for eksempel oksygen, og en trippel elektronparbinding er når det er tre bindinger mellom hver av atomene, som for eksempel nitrogengass

Hypotese:

Hypotesen er at figurene vi lager av molekylbyggesettet skal ligne på sånn molekylene ser ut

Utstyr:

Molekylbyggesett og tabell

Det vi gjorde i forsøket var å bruke tabellen under, til å se hvilke molekyler vi skulle lage. Deretter satt vi sammen molekylene av molekylbyggesettet vi hadde. Vi brukte også tabellen til å fylle ut elektronprikken, strukturformelen, molekylformelen og bindingstypen til de forskjellige molekylene.

Resultat:

Her kan vi se resultatet av forsøket. Tabellen viser oss alle de forskjellige måtene å skrive molekylene på. Bilde av molekylene viser oss hvordan de ser ut. Fra toppen er det hydrogen, klorgass, oksygen, nitrogengass, vann og hydrogenklorid

Konklusjon:

Hypotesen stemte, vi fikk en ide om  hvordan molekylene ser ut ved hjelp byggeklossene.  Vi fikk også se hvordan molekyleneskrives som elektronprikk, strukturformel, molekylformen og bindingstype

Feilkilde: Vi fant ingen feilkilder i dette forsøket

Kilder:

Brandt, Harald med flere, 2015, Naturfag Påbygging, Aschehoug.

SUKSESJON – Gjengroing av innsjø

Jeg dro til Damtjern, som ligger i Lier for å se på økosystemet der, og hvordan suksesjonen utvikler seg. Hensikten var å finne ut hvordan type suksesjon det er der og hvor langt i suksesjonsprosessen Damtjern har kommet.

Når vi snakker om suksesjon, mener vi en langsom og gradvis forandring av et økosystem over tid. Som for eksempel at en innsjø gror igjen, som er det som skjer på Damtjern. Vi har to ulike typer av suksesjon. Vi har primærsuksesjon og sekundærsuksesjon. Sekundærsuksesjon er det vi har på Damtjern. Det er når suksesjonen starter på et område der det allerede er plante og dyresamfunn fra før.

Det som skjer på Damtjern er at et tjern sakte begynner å gro igjen og blir omvandlet til myr og kanskje etter hvert skog, slik om det når er rundt tjernet nå. Dette skjer på grunn av at det er god tilgang til vann og lys rundt vannet på Damtjern. Produksjonen av plantene går fortere enn nedbrytningen. Det legger seg dyre- og plantereister i bunnen av tjernet og det vil etter hvert fylle opp tjernet.

På disse bildene fra Damtjern ser vi at plantene begynner å krype utover i tjernet. Det har også begynt å komme små ”øyer” mer gress og planter ute i tjernet, som viser tydelig at det holder på å gro igjen. Jeg fant et bilde av Damtjern fra 2009, som er tatt på samme sted som bidet over er tatt.

 

Her ser vi at den ”øya på bildet over ikke er der. Det viser at Damtjern er i utvikling, og vi har kommet et stykke ut i suksesjonsprosessen. 

Damtjern er i konsolideringsfasen. Det er fortsatt noen pionerarter igjen, som lav. Men løvtrær og andre konkurransedyktige planter begynner å utkonkurrere småplantene. Det er mange løvtrær rundt tjernet. De trenger mye sol. Løvtrær er et tegn på konsolideringsfasen.

 

Bak løvtrærne er det en del bartrær, som kan tyde på at bartrærne er i ferd med å ta over, og ytterkanten av tjerne har kommet i klimaksfasen, som her er skog. 

Som jeg nevnte over, fant vi lav. Lav er en organisme som består av en sopp og en alge, og den kan være et eksempel på mutualisme. Lav kan gro på barske forhold, og i dette tilfelle grodde den på berget rundt Damtjern. 

For å konkludere opp, kan vi si at Damtjern er godt inne i sukesjonsprosessen. Det er allerede grodd igjen ganske mye, og er inne i konsolideringsfasen. Alt tyder på at Damtjern vi gro igjen til myr etterhvert, selvom dette vil ta veldig lang tid. Damtjern kan også nå klimaksfasen barskog, vi ser at barskogen vokser opp bak løvtrærne, og når de vokser flere løvtrær kommer det etterhver mere barskog og tar over i skyggene. 

Kilder:

http://ndla.no/nb/node/63219

Brandt, Harald med flere, Naturfag Påbygg 

Ppt fra lærer