Elevøvelse - enkle redoksreaksjoner, metallenes spenningsrekke

Hensikten med dette forsøket var å lære om metallenes spenningsrekke og hva slags betydning den har i kjemisk forbindelse med metallene.

Bakgrunnsteori:

Mange metaller har få elektroner i det ytterste skallet og vil derfor lett avgi elektroner, altså bli oksidert. Noen metaller har lettere for å ta opp elektroner, altså å bli redusert. Om man blander flere metaller og metallioner vil de kjempe om elektronene for å få 8 elektroner i det ytterste skallet. Det er spenningsrekka som kan vise hvilke metaller som  lett gir fra seg elektroner og danner ioner, og hvilke metaller som lettere blir redusert.

Li, Na, Mg, Al, Zn, Fe, Ni, Sn, Pb, H, Cu, Ag, Hg, Au, Pt

Lengst til venstre i spenningsrekka står de reaksjonsvillige metallene som har lett for å avgi elektroner og danne ioner. Til høyre for hydrogen (H) står edelmetallene, som er stabile og ikke så lett avgir elektroner. Ioner av delemetallene har lett for å ta imot elektroner fra metallene som står til venstre i spenningsrekka

Utstyr:

• 3 små begerglass
• Vernebriller
• Frakk
• Sinksulfatløsning (ZnSO4)
• Kobbersulfatløsning (AgNO3)
• Søvnitrat (AgNO3)
• Sink (Zn(s))
• Kobber (Cu(s))

Hypotese forsøk 1a (kobbertrå  i sinksulfat): jeg tror at det ikke vil skje noen ting når vi putter kobbertrå i sinksulfat, fordi kobber står til høyre for sink i spenningsrekka

Hypotese forsøk 1b. (sinkbit i kobbersulfatløsning): jeg tror at det vil skje noe, fordi sink kan reagere med metallene som ligger til høyre for seg i spenningsrekka

Hypotese forsøk 2 (kobbertrå i sølvnitratløsing): jeg tror at kobbertråden blir sølv

Metode:

Forsøk 1: Vi startet med å helle sinksulfatløsning (det blanke) i et begerglass, og kobbersulfatløsning (det blå) i et annet begerglasset. I sinksulfatløsningen puttet vi en kobbertråd for å se hvordan den utviklet seg. I kobbersulfatløsningen puttet vi sinkbiter, og så på hvordan de utviklet seg.

Forsøk 2: Vi startet med å helle søvnitratløsning i et begerglass. Vi puttet kobbertrå i sølvnitratløsningen. Kobbertråden forandret seg veldig for i det den kom i kontakt med søvnitratløsningen.

Resultater:

Forsøk 1:

Kobbertråden som lå i sinksulfat skjedde det, som forventet, ingen ting med. Kobbertråden holdt seg helt lik.

Sinkbitene som lå i kobbersulfatløsningen ble svarte, og gikk etterhvert i oppløsning. Kobber ligger til høyre for Sink i spenningsrekka, og kobberionene blir derfor redusert og blir til kommer i metallform, og sinkatomene blir oksidert og blir da til ioner. Hvis vi hadde latt blandingen stå lenge nok, ville vi sett at den blå kobbersulfatløsningen hadde blitt blank (mistet blåfargen) Det er fordi kobberionene blir redusert.

  

Forsøk 2:

Med en gang kobbertråden landet i søvnitratløsningen begynte den å reagere, de aller første sekundene ble kobbertråden svart. Etterhvert la det seg en lag med sølv rund kobbertråden. Her blir sølvionene redusert og kobberionene oksidert. Det som etterhvert skjer er at kobber i metallform blir til kobberioner, og sølvionene blir til sølv i metallform. Vi kunne se at mens det kom mer og mer sølv på kobbertråden, begynte vannet å bli litt blått fordi kobberet løste seg opp.

Konklusjon:

I dette forsøket at vi sett at sinkatomer gir lettere fra seg elektroner enn det kobberatomer gjør. Kobber ligger lenger til høyre enn sink på spenningsrekka.  Sølv ligger enda lenger til høyre enn kobber.

Kilder:

Brandt, Harald med flere, 2015, Naturfag Påbygging, Aschehoug.

Vi brenner magnesium - elevøvelse

Hennsikten med forsøket var å finne ut hvordan magnesium forandrer seg i en redoksreaksjon.

Utstyr:
- Magnesiumbånd
- Digeltang
- Porselensskål
- Gassbrenner
- Fyrstikker
- Vernebriller

Bakgrunnsteori:

En redoksreaksjon er når et stoff blir oksidert eller redusert. Når et atom, molekyl eller ion blir redusert betyr det at det får flere elektroner, mens oksidering betyr at et atom gir fra seg elektroner. Magnesiummetall består av magnesiumatomer, og oksygengass består av oksygenatomer bundet sammen i oksygenmolekyler. Når magnesium brenner, reagerer metallet i magnesium med oksygengass i lufta og danner magnesiumoksid. Det er blant annet dette som skjer i fyrverkeri.

Magnesiummetall + oksygengass -> magnesiumoksid

2Mg(s)          +     02(g)            ->    2Mg0(s)

Metode:

Vi startet med å klippe av en bit magnesiumbånd.  Deretter skrudde vi på gassbrenneren og holdt magnesiumbåndet over flammen med en digeltang. Magnesiumbåndet tok rask fyr, og ga et sterkt hvit lys. Vi unngikk å se direkte på lyset da dette kan være skadelig for øynene. Når magnesiumbåndet hadde tatt fyr holdt vi det over porselensskåla så det brente magnesiumbåndet landet i skålen. Det fikk en hvit farge og ble ganske skjørt.

       

Resultat:

Redaksjonsreaksjonen som skjedde her var at vi fikk en sterkt hvitt lys under forbrenningen. Det kan vi kjenne igjen fra fyrverkeri. Etter vi tok vekk flammen ble magnesiumen til ett hvit stoff som vi kaller kalk. Denne reaksjonen var en forbrenningsreaksjon men fullstendig forbrenning

Konklusjon:

Vi fikk sett hvordan en redoksreaksjon kan foregå, og hva som skjer når man brenner magnesium

Kilder:

Brandt, Harald med flere, 2015, Naturfag Påbygging, Aschehoug.

Elektronparbinding - elevøvelse

Line Eriksen Ertzgaard

Åssiden VGS

26.Oktober

Hensikten med dette forsøket var å bruke en tabell og molekylbyggesett for å repetere bakgrunnsstoff og skrivemåte for elektronparbindinger

Bakgrunnsteori:

Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne, og rundt kjernen kretser det negativt ladde elektroner. Et molekyl består av flere atomer. Når det kommer til bindingstyper  vil det si at en enkel elektronparbinding er når det kun er en binding mellom hvert av atomene, som for eksempel vann, en dobbel elektronparbinding er når det er to bindinger mellom hvert av atomene, som for eksempel oksygen, og en trippel elektronparbinding er når det er tre bindinger mellom hver av atomene, som for eksempel nitrogengass

Hypotese:

Hypotesen er at figurene vi lager av molekylbyggesettet skal ligne på sånn molekylene ser ut

Utstyr:

Molekylbyggesett og tabell

Det vi gjorde i forsøket var å bruke tabellen under, til å se hvilke molekyler vi skulle lage. Deretter satt vi sammen molekylene av molekylbyggesettet vi hadde. Vi brukte også tabellen til å fylle ut elektronprikken, strukturformelen, molekylformelen og bindingstypen til de forskjellige molekylene.

Resultat:

Her kan vi se resultatet av forsøket. Tabellen viser oss alle de forskjellige måtene å skrive molekylene på. Bilde av molekylene viser oss hvordan de ser ut. Fra toppen er det hydrogen, klorgass, oksygen, nitrogengass, vann og hydrogenklorid

Konklusjon:

Hypotesen stemte, vi fikk en ide om  hvordan molekylene ser ut ved hjelp byggeklossene.  Vi fikk også se hvordan molekyleneskrives som elektronprikk, strukturformel, molekylformen og bindingstype

Feilkilde: Vi fant ingen feilkilder i dette forsøket

Kilder:

Brandt, Harald med flere, 2015, Naturfag Påbygging, Aschehoug.

SUKSESJON – Gjengroing av innsjø

Jeg dro til Damtjern, som ligger i Lier for å se på økosystemet der, og hvordan suksesjonen utvikler seg. Hensikten var å finne ut hvordan type suksesjon det er der og hvor langt i suksesjonsprosessen Damtjern har kommet.

Når vi snakker om suksesjon, mener vi en langsom og gradvis forandring av et økosystem over tid. Som for eksempel at en innsjø gror igjen, som er det som skjer på Damtjern. Vi har to ulike typer av suksesjon. Vi har primærsuksesjon og sekundærsuksesjon. Sekundærsuksesjon er det vi har på Damtjern. Det er når suksesjonen starter på et område der det allerede er plante og dyresamfunn fra før.

Det som skjer på Damtjern er at et tjern sakte begynner å gro igjen og blir omvandlet til myr og kanskje etter hvert skog, slik om det når er rundt tjernet nå. Dette skjer på grunn av at det er god tilgang til vann og lys rundt vannet på Damtjern. Produksjonen av plantene går fortere enn nedbrytningen. Det legger seg dyre- og plantereister i bunnen av tjernet og det vil etter hvert fylle opp tjernet.

På disse bildene fra Damtjern ser vi at plantene begynner å krype utover i tjernet. Det har også begynt å komme små ”øyer” mer gress og planter ute i tjernet, som viser tydelig at det holder på å gro igjen. Jeg fant et bilde av Damtjern fra 2009, som er tatt på samme sted som bidet over er tatt.

 

Her ser vi at den ”øya på bildet over ikke er der. Det viser at Damtjern er i utvikling, og vi har kommet et stykke ut i suksesjonsprosessen. 

Damtjern er i konsolideringsfasen. Det er fortsatt noen pionerarter igjen, som lav. Men løvtrær og andre konkurransedyktige planter begynner å utkonkurrere småplantene. Det er mange løvtrær rundt tjernet. De trenger mye sol. Løvtrær er et tegn på konsolideringsfasen.

 

Bak løvtrærne er det en del bartrær, som kan tyde på at bartrærne er i ferd med å ta over, og ytterkanten av tjerne har kommet i klimaksfasen, som her er skog. 

Som jeg nevnte over, fant vi lav. Lav er en organisme som består av en sopp og en alge, og den kan være et eksempel på mutualisme. Lav kan gro på barske forhold, og i dette tilfelle grodde den på berget rundt Damtjern. 

For å konkludere opp, kan vi si at Damtjern er godt inne i sukesjonsprosessen. Det er allerede grodd igjen ganske mye, og er inne i konsolideringsfasen. Alt tyder på at Damtjern vi gro igjen til myr etterhvert, selvom dette vil ta veldig lang tid. Damtjern kan også nå klimaksfasen barskog, vi ser at barskogen vokser opp bak løvtrærne, og når de vokser flere løvtrær kommer det etterhver mere barskog og tar over i skyggene. 

Kilder:

http://ndla.no/nb/node/63219

Brandt, Harald med flere, Naturfag Påbygg 

Ppt fra lærer