Hensikt:
Hensikten med dette
forsøket var å se hvordan DNA er bygd opp og hvordan oppbygningen fungerer
Bakgrunnsteori:
Hver celle vi har i
kroppen har en cellekjerne med 46 lange DNA-molekyler. I DNA-molekylene ligger
genene på rekke og rad. Gener er oppskrifter på proteiner, som bestemmer hvilke
egenskaper du har i kroppen. For eksempel øyenfarge og høyde.
Et DNA-molekyl er
bygd opp av to kjeder som danner en spiral. Vi kan sammenligne oppbygningen med
en vindeltrapp. De to sidene er lange kjeder som består av sukkermolekyler og
fosforsyremolekyler. Til hvert sukkermolekyl er det bundet en base. En base er
et organisk molekyl som inneholder nitrogen. Det er fire slike baser i DNA: A,
T, C og G. Kjedene holder seg sammen ved at basene er bundet sammen med svake
kjemiske bindinger (hydrogenbindinger). Hvis vi fortsetter å sammenligne med
vindeltrappa, kan vi si at baseparene danner trinnene i vindeltrappa. Basene A
og T danner par, og G og C danner par.
Vi kan vanligvis
ikke se DNA-molekylene. Men når en celle skal dele seg, kveiler DNAet seg opp
rundt noen spesielle proteiner, og blir synlige som små avlange legemer i
cellekjernen. Da kaller vi den kromosomer.
Hypotese:
Godteriene skulle
forme en modell som på en enkel måte viser hvordan DNA er bygd opp
Utstyr:
- Seigmenn (røde, grønne, gule og oransje)
- Salte sild, eller annet lignende godteri
- Tannpirker
Metode og resultat:
Vi startet med å
løse en liten "gåte" ved bruk av en kodontabell vi fikk utdelt. Vi
fikk DNA-tråden: TAATACTGGTACCA og skulle lage protein. Så da var det bare å
sette sammen m-RNA ved å sette T med A, og C med G og bytte ut T med U. Da fikk vi m-RNA AUUAUGACCAUGGUU. Når vi
løste dette ble det ordet GENER.
Deretter fant vi riktig antall med de forskjellige godteriene og bygde
proteinet.
Salte sild
representerte U
Grønne seigmenn
representerte G
Oransje seigmenn
representerte C
Gule seigmenn
representerte A
Røde seigmenn
representerte T
Til slutt så vridde
vi på proteinrekka for å lage helix. Slik som det ser ut inni kroppen.
Feilkilde:
Vi opplevde ingen
feilkilder under forsøket, men et eksempel på feilkilde som kunne oppstått
hadde vært om vi leste av feil på tabellen eller ikke klarte å løse den første
"gåten" riktig. Da ville DNAet blitt bygget feil.
Konklusjon:
Forsøket har gitt en
demonstrasjon på hvordan DNA er bygget opp.
Kilder:
- Brandt, Harald med flere, 2015, Naturfag Påbygging, Aschehoug.
- Ark fra lærer
